tirsdag 19. november 2013

Programvaren tar kommandoen

I introduksjonskapitlet til sin nye bok, Software Takes Command, argumenterer Lev Manovich for at programvaren er i ferd med å bli vårt primære grensesnitt i møtet med omgivelsene: «Software has become our interface to the world, to others, to our memory and our imagination – a universal language through which the world speaks, and a universal engine on which the world runs.» Tenk på hvordan nettavisenes visuelle design former vår forståelse av den virkeligheten som omgis oss. Tenk på hvordan Facebook administrerer kontakten med venner og bekjente, og bestemmer hvilke nyheter som for oss er de mest aktuelle. Tenk på hvordan iPhoto og andre lignende bilderedigeringsprogrammer organiserer og presenterer våre digitale fotominner. Og tenk på hvordan lesebrettenes programvare preger vårt møte med litteraturen (og hvordan dette møtet skiller seg fra hvordan papirboken presenterer teksten).

Til tross for den enorme betydningen de ulike programvarene har fått for våre individuelle liv og for samfunnet som helhet, hevder Manovich at vi fremdeles mangler kunnskaper om hvordan de ulike programvarene har tatt form, og at vi fremdeles mangler kunnskaper om hvordan de ulike programvarene (når de blir tatt i bruk) bidrar til å forme våre kulturelle objekter. Manovich skriver: «We live in a software culture – that is, a culture where the production, distribution, and reception of most content is mediated by software. And yet, most creative professionals do not know anything about the intellectual history of software they use daily». På bakgrunn av dette argumenterer Manovich for nødvendigheten av det han kaller software studies. Software studies handler den ene siden om å analyser de ideene og forestillingene som ligger til grunn for utviklingen av de mest sentrale programvarene i dagens digitale medielandskap (man kunne også snakke om en programvarens kulturhistorie, jamfør mitt tidligere innlegg om «digitaliseringens kulturhistorie»). På den andre siden handler software studies om å analysere de konkrete effektene som de ulike programvarene har på de kulturelle objektenes form (se for øvrig innlegget mitt om nettbøkenes retroimitasjon). Manovich formulerer det slik: «this book’s contribution is the analysis of the ideas that eventually led to media software, and the effects of the adoption of this type of software on contemporary media design and visual culture».

Manovich har et svært viktig poeng når han understreker nødvendigheten av en bedre forståelse for «the cultural software», altså de programvarene som på ulike måter støtter det mangfoldet av aktiviteter vi tenker på som kulturelle. Software Takes Command er selv et godt bidrag til denne undersøkelsen. Manovich skriver riktignok lite om det man kunne kalle de «litterære programvarene». For eksempel kunne man spørre: Hvilke ideer og forestillinger om litteraturen har vært styrende for utviklingen av EPUB-formatet? Og hvilke effekter vil de digitale bokformatene kunne få på litteraturens former? I et av sine essay om Google Books («The Information Landscape») bemerker bokhistorikeren Robert Darnton: «Google employs thousands of engineers but, as far as i know, not a single bibliographer.» Dermed kan man spørre: Hva har det hatt å si for utformingen av Googles enorme digitaliseringsprosjekt, at utviklerne (sannsynligvis) mangler kunnskaper om de objektene som digitaliseres?


Enkelte forskere er allerede i gang med å undersøke den litterære programvaren. I mitt forrige innlegg omtalte jeg Alan Galeys artikkel «The Enkindling Reciter». Her står analysen av selve den digitale filen sentralt. Galey har bakgrunn som bokhistoriker, og kanskje er det mulig å forstå «programvareforskningen» i forlengelsen av blant annet den bokhistoriske og den bibliografiske forskningen? Strengt tatt kunne man hevde at de samme spørsmålene som Manovich stiller til programvaren, i lang tid har blitt stilt til papirboken: Hvilke historiske prosesser ligger til grunn for boken som medium, og hvilken betydning har boken som teknologi hatt for det innholdet den formidler? Dette gjør ikke Manovichs perspektiv mindre viktig – snarere tvert i mot. Fremdeles trenger vi svar på spørsmål som: «What does it mean to live in "software society"?», og «what does it mean to be part of "software culture"?» Og man kunne tilføye: Hva har det å si for dagens litteratur at både produksjonen, distribusjonen og (den digitale) lesingen er uløselig knyttet til et bredt spekter av ulike kulturelle programvarer?   

Lev Manovich: Software Takes Command, Bloomsbury, New York 2013
Robert Darnton: The Case for Books, Public Affairs, New York 2009

2 kommentarer:

  1. Du stiller spørsmålet "Hvilke ideer og forestillinger om litteraturen har vært styrende for utviklingen av EPUB?"

    Jeg tror du kan være tjent med å vinkle det og bryte det opp litt:

    1) Hvilke forestillinger om bokmediet er det som ligger bak utviklingen?

    Folk flest, inklusive de som jobber med EPUB, legger conduite-metaforen til grunn for hvordan de forstår medier. Litteratur er innhold, og bok en beholder for å transportere og presentere innholdet. I et slikt perspektiv påvirker mediet litteraturen mest negativt. Det kan forstyrre innholdet (f.eks. dårlig lesbarhet på skjerm - litt som at en flaske kan slippe gjennom sollys som ødelegger innholdet). Innhold flyter ut og fyller formen. Kanskje kan det ha noe med idéen om ebøker som 'reflowable', kanskje ikke. Personlig tror jeg digitale medier har styrket conduite-metaforen stilling ved å fremheve digitalt "innholds" fleksibilitet og flyktighet.

    2) Hvilke sider ved trykkekunsten påvirker utviklingen?

    Først og fremst er det typografi som trekkes inn, ikke literatur direkte. Utviklingen av litteratur og typografi henger selvfølgelig sammen, men det er typografens praksis som direkte påvirker utviklingen av epub i dag. Typografer er stort sett veldig kritiske til epub som hittil har gitt ekstremt dårlig typografiske kontroll. Noe som gir seg utslag i at epub av og til velges bort til fordel for pdf.

    Historisk sett er det en viss sammenheng mellom markup-språk spm HTML (som epub bygger på) og de instruksene som ble lagt i manus for å kommunisere med trykkerne (overskrift her, understrek her etc).

    Her er det også en internasjonal side. Epub i dag har svært store mangler for typografiske krav om ulike skrifter for ikke-vestlige skriftspråk og skriftretning. At litteraturen har vært på engelsk hatt mer å si for epub, enn litterær praksis generelt.

    Men generelt er det en slags konfliktlinje mellom renest mulig tekst (som noen foretrekker) og mest mulig typografisk kontroll (som andre foretrekker).

    3) Hvilke andre teknologier og trender påvirker utviklingen?

    Ebøker kunne opprinnelig være rene tekstfiler. I forløperen for epub valgte man å knytte seg til web-teknologi ved å ta utgangspunkt i HTML-kodete filer. Sikkert fordi man så på webens suksess som inspirasjon, og fordi det dekket noen grunnleggende behov for struktur og formatering. I tillegg valgte man XML-varianten av HTML. XML var svært populært på den tiden, og med XML kom også prinsippet om et grunnleggende skille mellom data/struktur og presentasjon (jfr pkt 1). For bokbransjen ble da også XML oppfattet som en viktig brikke i en kryssplattformstrategi, lage innholdet en gang, presentere det i flere kanaler (også jfr 1).

    I dag (med videreutviklingen av epub2 til epub3) er tilknytningen til web sterkere enn noensinne. Men i takt med at XML er blitt mindre populært i webutvikling, er det også en økende oppfatning om at XML-arven begynner å bli en belastning for epub.

    4) Hvilke sjangre påvirker utviklingen?

    Personlig mener jeg mediumteori misser når det ikke tar inn over seg et sjangerperspektiv og kortslutter forbindelsen mellom medium og litteratur. Sjangre og sjangerendring er knyttet til både litterær utvikling og teknologisk utvikling.

    Epub til nå har i stor grad handlet om skjønnlitteratur. Siden dette i hovedsak er tekstdominerende sjangre har man kunnet leve med formatets mangler. I dag er det læreboksjangre som vil bli viktig for videreutvikling og bruk av epub. Digitale lærebøker er i hovedsak baserte på pdf eller proprietære formater, og det oppleves som kritisk at epub blir et alternativ til disse. I asia er også manga viktig.

    Vi ser nå at ebøker gir en oppblomstring av ulike korte sjangre (noveller, kortere sakprosa). Kanskje kan det gi en splittelse mellom formatutvikling for komplekse og enklere sjangre. Kanskje ikke.

    5) Hva skjer i dag?
    Utviklingen av epub skjer her og nå. Hvis dette er en del av prosjektet ditt, så er det jo fullt mulig å intervjue aktørene og spørre de direkte. Mange har sterke meninger :)

    Mvh Kjartan

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Kjartan,
      takk for interessant kommentar og viktige nyanseringer! Generelt viser kommentarene dine hvor interessant og viktig en studie av EPUB-formatets historie ville vært, også for å forstå hvordan litteraturen utvikler seg. Manovich nevner en bok som jeg ikke har fått sett på, men som virker interessant: "MP3: The Meaning of a Format" av Jonathan Sterne. Noe slikt hadde vært interessant også for EPUB. Tror dessverre ikke jeg kan ta på meg den jobben. Og tror dessverre ikke det blir anledning til å gå i dybden på problemstillingen innenfor rammene av mitt prosjektet (selv om jeg gjerne skulle gjort det). Men håper andre kan gjøre det! (Du er selv på god vei til en artikkel ...)
      "Konflikten" mellom tekst som innhold eller informasjon og tekst som form eller typografi er interessant, og det blir spennende å se hvordan formatet utvikler seg - om det blir bedre til å håndtere ulike typografiske nivåer i teksten.
      Hvis man skulle tatt med et sjette punkt, som muligens overlapper med ditt fjerde, kunne det kanskje vært: "Hvis man kan anta at forfatternes forestillinger om papirboken som medium lenge har bidratt til å gi papirlitteraturen form, hvordan vil det påvirke litteraturen hvis (eller når) den digitale boken blir modell for det de skriver?"
      Mvh Øyvind

      Slett